user_mobilelogo

I dag startet dagen når den kom - igjen. Våknet i overskyet vær, sparka det hele i gang etterhvert. Dro i berg og dalbane til ferga i Nesna. Vi hadde da stoppet og gått tur ved et kystfort museum ved Stokkvågen. Malerisk natur med berg, sjø og utsikt. Dampet videre i maks 60 km./t pga utrolig smal og humpete vei. 6 til 9 % stigning var av de oftest fremtredende skiltene og noen steder saknet vi farten ved møte av syklister. Jo da - vi møtte lastebil også men heldigvis på et gunstig sted. Tuneller hadde de også laget, av varierende kvalitet. Den lengste ca 4 km. Etter å ha passert Myklebustad bedret veien seg, men den gikk bare oppover ... oppover og oppover. Nå skulle vi opp på Sionfjellet, 356 moh. Her ble vi eksponert for en natur jeg ikke har opplevet før. Vi hadde lenge kjørt under et stort glatt fjell. (Tortenviktind) Nå fikk vi se hele fjellet fra ytterst i fjorden til innerst. Med havgapet i det fjerne og andre fjell bak. Etter en grundig foto sessjon sikket og sakket vi oss nedover igjen til et vidt og nydelig elvedelta. Etter hvert kom vi til Nesna. Der gikk det akkurat en ferge når vi kom, men vi kom greit med neste ferge en og en halv time senere. 40 min tur over og så faktisk vei med midtstripe fram til Sandnessjøen. Nå har vi akkurat inntatt middag rett ved slutten av flystripa og hører Otteren ta av nå. Mesteparten av turen i strålende vær. Enda skumlere er at på andre siden av flystripa står det syv søstre å glaner på oss. Imponerende fjell det også. På andre siden har vi sjøen med svaberg der folk får mye makrell. En fikk til og med en måke på kroken mens vi så på. Han fikk et svare strev med å få den løs, men den fløy så vidt etterpå.

Utsikt fra Sions fjell:

De 7 søstre passer på: